På fredag var jeg på samling med utviklingsgruppene i Gjøvik kommune. Der ble jeg introdusert for begrepet BAKLENGS PLANLEGGING og fikk høre om hvordan man kan planlegge undervisning i tråd med dette prinsippet.

Baklengs planlegging følger følgende prinsipper:

1. Lærer beskriver forventet læringsutbytte (kunnskaper, ferdigheter og forståelse).
2. Lærer (her kan også elevene involveres) bestemmer hvordan elevene skal dokumentere kompetansen og hvordan de skal vurderes.
3. Lærer planlegger undervisningstimene.

Baklengs planlegging skiller seg ikke stort fra vanlig planlegging av undervisning. Det jeg synes det fokuserte mer på, er større grad av elevinvolvering i hvordan læringsutbyttet kan vurderes. Denne måten presiserer også viktigheten av å velge vurderingsform som passer til  læringsmål, og at læringsstøttende aktiviteter må velges ut fra dette.

Læreren tar altså først utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og stiller seg deretter spørsmål som:

• Hvilke aktiviteter kan jeg ha med elevene for å nå dette målet?
• Hvordan kan jeg jobbe praktisk med eleven for å nå målet?
• Hvilke prosjekter kan interessere elevene i dette emnet?
• Kan elevene jobbe i grupper?
• Kan deler av undervisningen flyttes utendørs?
• Hvordan kan elevene arbeide med de grunnleggende i dette emnet?
• Hvordan kan elevene vise at de har tilegnet seg kunnskap?
• Hvilke kriterier kan jeg bruke for å vurdere elevenes arbeid?

Ikke før dette er gjort, starter planleggingen av selve undervisningstimene. Som nevnt over, er ikke baklengs planlegging noe nytt eller en annen måte å planlegge undervisningen på. Det er mer en term som kan hjelpe lærere til å bli flinkere til å planlegge varierte aktiviteter og ikke binde seg til lærerboka, men fokusere på målene og hvordan flest elever kan nå disse på en best mulig måte.

#baklengs planlegging #didaktikk