Kom over denne nettsiden, Online-Stopwatch. Her kan du velge ulike måter å ta tiden på eller å telle ned på. Hva med at elevene må rydde før raketten skytes opp eller at elevene må være klare før første hest kommer i mål? På denne siden finnes massevis av ulike måter å bruke en stoppeklokke på med ulike visuelle uttrykk.
Klikk her, så kommer du rett til siden.
Jeg bruker ofte startere i undervisningen, både for å aktivere førkunnskap, men bruker også åpne oppgaver slik at alle elever kan bidra inn og føle seg inkluderte.
Under kommer noen eksempler:
Er godt inne i andre uke med hjemmekontor og fjernundervisning, og for noen dager. Læringskurven har vært bratt, kan man si. Første gang jeg logga meg inn på Teams var forrige mandag, og nå har jeg lært å opprette grupper, ha videomøter, chatte med og uten video og lage oppgaver som publiseres ut til elevene.
I løpet av forrige uke fikk vi nesten alle 1.trinnselevene inn på Teams slik at vi fikk video-chattet med dem. All ære til alle forsatte som også har måttet kaste seg rundt og lære nye ting sammen med barna sine. Nå har vi ofte samtaler med elevene inne på Teams, vi hører dem i leseleksa og veileder der det trengs. I tillegg har vi mange koselige samtaler.
Dette er en veldig spesiell periode, men mye positivt kommer ut av den også. For det første at vi måtte kaste oss ut i den digitale skolehverdagen. For det andre all den gode og annerledes kontakten jeg får med elever og foresatte. Når vi video-chatter, får jeg både hilse på småsøsken, kjæledyr, bamser og dukker. Jeg får et helt annet innblikk i hvordan hverdagen er til den enkelte og i tillegg snakker jeg mer med foresatte på denne måten enn ellers.
Håper skolene åpner igjen rett over påske og imens så gir jeg meg selv, temaet mitt, elever og foresatte en klapp på skuldrene, vi får til dette også =)
Britt
Jeg har en Facebookside, Undervisningstips, hvor jeg blant annet legger ut linker til blogginnleggene mine. Denne uka passerte gruppa 25.000 medlemmer. Det er så utrolig morsomt, og ikke minst overveldende, at det sitter over 25.000 der ute som synes denne gruppa er bra nok til at de ønsker å være medlem av den. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at dere fortsatt skal finne massevis av tips og ideer, som dere kan bruke i undervisningen, på denne siden.
Under kommer et av tipsene jeg liker aller best (ideen fikk jeg fra Svend Kristian Eidsten på et kurs jeg var på gjennom BroAschehoug):
GIVE ME FIVE, FORTELL, BYTT
Dette tipset kan brukes i alle fag ved innlæring av begreper eller ved automatisering av ulike ferdigheter. Jeg har brukt det til automatisering av tiervenner, øving på gangetabellen, forklaring av begreper, gloser mm.
Jeg likte denne aktiviteten spesielt godt, både fordi den gir mye repetisjon, man får trent på tiervennene/forklart begrepene på ulike måter og man er i aktivitet mens man gjør det.
Ha en fortsatt fin kveld.
Britt
Ekstra stas å komme på jobb når det ligger en gave fra GAN Aschehoug og venter på meg😊 Ekstra moro ble det når jeg fikk høre at de følger med på denne bloggen og at de synes jeg legger ned mye arbeid for at elevene skal få en god og variert skoledag. Det er stas å bli lagt merke til.
Denne ukeplanleggeren (limited edition) er veldig KUL og jeg gleder meg allerede til høsten slik at jeg kan starte å bruke den.
Sitter og leker meg litt med neste års årsplan i matematikk. Har lyst til å lage en mer levende plan enn de jeg har brukt tidligere. Det vil si en plan hvor jeg aktivt går inn og fyller på og oppdater gjennom hele året. På denne måten håper jeg å få til en årsplan med en solid ressursbank som jeg har nytte av daglig i planleggingen. Har prøvd ut litt ulike varianter og har endt om med en mal som vist under.
For å se starten på årsplanen i matematikk, klikk her.
I mars var jeg på kurset Matematisk kommunikasjon i klasserommet i regi av BroAschehoug. Kursholder var Svend Kristian Eidsten. Der fikk jeg med meg et godt tips til en aktivitet jeg kan bruke når elevene skal trene på begreper. Eidsten kalte det for Stand up, Hand up, Pair up. Aktiviteten gikk ut på at alle deltakerne fikk hver sin lapp hvor det stod et begrep. Alle skulle nå gå til en av de andre deltakerne, klappe i hånden hans\hennes, for deretter å forklare begrepet som stod på sin lapp til den andre. Etter at begge hadde forklart, byttet de lapper og gikk videre og klappet i hånda til nestemann de møtte, forklarte begrepet på lappen til hverandre og byttet lapper. Etter hvert hadde alle forklart de ulike begrepene minst en gang til en annen deltaker.
Jeg likte dette tipset spesielt godet, både fordi det ga mye repetisjon, man fikk begrepene forklart på ulike måter og man var i aktivitet mens man gjorde det.
Dette tipset kan brukes i alle fag ved innlæring av begreper eller ved automatisering av ulike ferdigheter. Jeg har brukt det til min andreklasse når vi har jobbet med å automatisere tiervennene. Jeg kalte aktiviteten Give me five, fortell og bytt (dette for at det skulle bli enklere for elevene å forstå hva de skulle gjøre).
Alle elevene fikk utdelt en lapp med et tall mellom 0-10. Deretter gikk de rundt i skolegården, fant en ledig medelev, tok Give me five, sa regnestykket (addisjonsstykket som ble ti med tallet som stod på sin lapp. Om eleven hadde en lapp det stod 8 på, skulle han si 8+2=10), byttet lapp med hverandre og gikk videre for å finne ny medelev de tok Give med five med osv. Denne aktiviteten gjorde at elevene fikk øvd og repetert mye på tiervennene. De gå uttrykk for at de syntes det var gøy og var veldig ivrige.
På fredag var jeg på samling med utviklingsgruppene i Gjøvik kommune. Der ble jeg introdusert for begrepet BAKLENGS PLANLEGGING og fikk høre om hvordan man kan planlegge undervisning i tråd med dette prinsippet.
Baklengs planlegging følger følgende prinsipper:
Baklengs planlegging skiller seg ikke stort fra vanlig planlegging av undervisning. Det jeg synes det fokuserte mer på, er større grad av elevinvolvering i hvordan læringsutbyttet kan vurderes. Denne måten presiserer også viktigheten av å velge vurderingsform som passer til læringsmål, og at læringsstøttende aktiviteter må velges ut fra dette.
Læreren tar altså først utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og stiller seg deretter spørsmål som:
Ikke før dette er gjort, starter planleggingen av selve undervisningstimene. Som nevnt over, er ikke baklengs planlegging noe nytt eller en annen måte å planlegge undervisningen på. Det er mer en term som kan hjelpe lærere til å bli flinkere til å planlegge varierte aktiviteter og ikke binde seg til lærerboka, men fokusere på målene og hvordan flest elever kan nå disse på en best mulig måte.
Undervisning og trening i ferdigheter i matematikk (og andre fag) kan forgå både utendørs og innendørs. Ute er det muligheter for store bevegelser og kroppslig utfoldelse hos elevene, samtidig er det mer aksept for lyd i form av roping og artikulering med høy stemme. Uteaktiviteter omtales ofte som aktiviteter i stort format (Jordet, 2010). Innendørs er bevegelsesfriheten ofte mer innskrenket og elevene sitter ofte ved en pult eller i grupper og jobber. Disse aktivitetene sier vi utøves i lite format og hjelpemidler som ark, bøker, spill og konkretiseringsmateriell kan brukes (Jordet, 2010).
I stort format har elevene mulighet til å bruke hele kroppen og læringen knyttes til kroppens bevegelser.
I lite format arbeides det mer med den taktile sansen.
Elevene kan nyte godt av å jobbe i de ulike formatene, både fordi de har ulike læringspreferanser og for at motivasjon i stort format kan tas med tilbake til klasserommet slik at elevene kan jobbe videre med de samme begrepene/aktivitetene der (Bjørnebye og Solbakken, 2007). Ved å jobbe med de samme begrepene i begge formatene kan relasjonen mellom de kroppslige og mentale prosessene forsterkes og læringen kan bli mer varig.
Undervisningen blir i tillegg mer variert om man arbeider i de ulike formatene og den kroppslige intelligensen blir stimulert både grovmotorisk og taktilt. Bjørnebye og Solbakken sier: «Kroppslig kunnskap har lang holdbarhetsdato og vil inngå som en del av elevenes matematiske kompetanse»(2007, s.30).
I matematikk kan mye av undervisningen utøves i både stort og lite format. Ved trening på tiervenner ved hjelp av en matrise, kan f.eks elevene først jobbe med matrisen i stort format ute hvor de hopper eller går tiervennene, før de deretter jobber med samme matrise innendørs på et ark hvor de nå skal bruke fingeren til å hoppe/peke på tiervennene. Slik blir den kroppslige intelligensen stimulert nåde grovmotorisk og taktilt, og relasjon kropp og hode blir forsterket.
Dette er en annerledes undervisningsmetode for å finne ut om elevene har forstått det det jobbes med i matematikktimene. Elevene starter timen med å svare på en oppgave/et problem på en lapp. Lærer samler inn svarene og deler lappene inn i to bunker, en med riktige svar og en med feil. Deretter velger lærer ut sitt «favorite no». Deretter jobber gruppen med dette svaret sammen, de skal finne ut hva som er riktig i svaret og hvor medeleven har misforstått eller feilet og hvorfor.Elevene lærer dermed å lære av sine feil i stedet for å la de skape frustrasjon. Metoden tar altså utgangspunkt i et feil svar og gjøre det om til en viktig del av læringsprosessen. Dette skaper engasjement hos elevene og de blir opptatte av selve prosessen og ikke bare sluttproduktet.
Klikk på bildet, så kommer en kort film hvor dette vises og forklares i praksis.
undervisningstips 