
I mangel på mange terninger å bruke utendørs i matematikkundervisningen, fikk jeg hjelp av sløydlæreren til å lage flere. Han kuttet trebiter i kuber til meg, og jeg tegnet på «øyne» med sprittusj. Enkelt og billig.

I mangel på mange terninger å bruke utendørs i matematikkundervisningen, fikk jeg hjelp av sløydlæreren til å lage flere. Han kuttet trebiter i kuber til meg, og jeg tegnet på «øyne» med sprittusj. Enkelt og billig.
I dag foregikk deler av matematikktimen ute.
Mål for timen:
Elevene skal lære at likhetstegnet betyr at det skal være like mye på begge sider av tegnet.

Utstyr:
2 treklosser som legges slik at de ser ut som et likhetstegn.
Øvelser ute:
Gjorde ulike øvelser hvor elevene selv var med som «statister». Stilte blant annet opp ulikt antall elever på hver side av likhetstegnet. Deretter snakket vi om hvor det var flest/færrest og om hvor mange flere/færre det var. Så ble vi enige om hvor mange flere elever som måtte stille opp for at det skulle bli like mange på hver side.
Lagde regnestykker og stilte opp elever som 7=5+__ Dette gjorde regnestykkene mer visuelle for elevene og det ble lettere å se hvor mange elever som manglet for at det skulle bli like mange på hver side.
Etterarbeid inne:
Tilbake i klasserommet trakk vi paralleller fra det vi gjorde ute til de abstrakte tallsymbolene, først i fellesskap og til slutt individuelt med oppgaver i boka. Elevene jobbet da med oppgaver som 4=2+__, 7=4+__, osv. For de elevene som synes dette ble abstrakt og vanskelig, trakk vi paralleller til det vi nettopp hadde jobbet med ute: Husker du når det stod 7 elever på den ene siden av likhetstegnet og bare 4 på den andre? Hvor mange elever måtte da stille seg opp for at det skulle bli like mange på begge sider? Moro når elevene forstod sammenhengene og fikk økt forståelse, dette skapte mestringsfølelse.
Ved å jobbe på denne måten får elevene både brukt flere sanser og tatt i bruk ulike intelligenser. Dette gjør at flere elever får opplæring ut fra sine sterkeste læringspreferanser.
I skolegården har vi fått malt opp en hundrerute. Denne er kjempefin og kan brukes til masse i undervisningen.

Noen forslag til hva den kan brukes til:
Mange ganger er det fint om elevene kunne hatt sin egen whiteboard-tavle, både for at flere skal kunne svare på samme oppgave samtidig og for å bruke som et arbeidsverktøy.
Har lagd en «whiteboard-tavle» til hver elev som de blant annet kan skrive svaret på og holde opp når lærer sier ifra. Arbeidsarket har bestått av et laminert A4-ark som elevene kan skrive med whiteboard-tusj på. Slik kan det brukes om og om igjen.

Ønsker du å gi en liten oppmuntring i hverdagen til dine kollegaer. Print ut og heng opp på for eksempel personalrommet. Kanskje bringer det frem et smil eller to ekstra i en ellers travel dag.
Hver person har en bokstav på magen og en bokstav på ryggen (jeg skrev bokstavene på et A4-ark, som jeg laminerte og festet med tråd øverst slik at det kunne tres på som et startnummer).
Bokstavene er satt sammen som følge :
G+U
L+A
L+E
J+E
D+N
De to lagene skal stå på rekke med ansiktene mot hverandre. Begge lag har de samme bokstavene.
En leser opp ett og ett ord som lagene skal stave raskest mulig. De staver ordene ved å bytte om på rekkefølgen for hvor de står, noen må kanskje snu seg med ryggen til osv.
Forslag på ord (dette er bokstaver\ord jeg har brukt med disse bokstavene, men det kan selvfølgelig velges andre):
LENGE
GLEDE
ENGEL
JULEN
GLADE
Opplegget er prøvd ut både på mellomtrinnet og på julebord for lærere, like moro alle steder.

Beskrivelse av aktiviteten
Dette er en oppgave som gir elevene øvelse i plassverdisystemet for desimaltall, samtidig som den gir øvelse i å kommunisere matte og samarbeid.
Utstyr:
,
Oppgave:
1. Be elevene lage seks ulike desimaltall ved hjelp av lappene. Desimaltallene skal skrives ned.
2. Nå skal elevene sortere sine seks desimaltall i stigende rekkefølge.
3. Elevene går så sammen to og to og sorterer sine 12 tall i stigende rekkefølge.
4. Til slutt skal de plassere tallene på ei tallinje.
Dette opplegget er etter et tips jeg plukket opp etter kurs gjennom Matematikkagentene i Gjøvik kommune i 2010/11.
Multiplikasjonskort

Fin til å øve på multiplikasjonstabellen. Har brukt den både som ekstraoppgave, på stasjoner og ved drilling av tabellene.
Talk moves = ulike måter og få i gang og holde ved like en samtale i klasserommet på.
Noen ganger kan det være utfordrende å få med alle elevene når vi diskuterer i timene eller det kan være vanskelig for elevene å skulle sette ord på hvordan de tenker. Ved å lære om talk moves og bruke dette bevisst i undervisningen, har jeg fått mer aktive elever som lærer masse av hverandre og har blitt mer bevisst på hvordan de tenker, spesielt i matematikk. Ved å bruke talk moves, får elevene strategier for å støtte og utvikle tankemåter og læring. I tillegg får de trening i å resonnere og forklare tankemåter, både sine egne og andres.
Talk moves kan deles inn i fem ulike samtalegrep (Chapin, O’Connor & Anderson, 2003)
1. Parafrasering:
Lærer gjentar det eleven sier og sjekker om han/hun har forstått det eleven mente.
Eleven får ta en mulighet til å forklare/spesifisere hva han/hun har ment. Fin å bruke også om lærer vet at denne eleven
har forstått, men er usikker på om de andre elevene har forstått. De andre elevene får mulighet til å høre svaret en gang til og det gir dem bedre tid til å tenke.
«Så du sier at….?»
2. Gjengi:
Lærer ber elev B gjengi hva elev A sa. Da får elevene både trening i å lytte aktivt på hva medelevene sier, samtidig som det for enkelte er lettere å gjengi hva andre sier enn å si sin egen mening. Ved at en elev gjengir en annens svar/forklaring, får alle elevene høre svaret en gang til.
«Kan du med dine egne ord si hva…….?»
3. Ta stilling til:
Få elever til å komme med sine egne synspunkter til en annen elevs svar/forklaring.
«Er du enig eller uenig i det A sier? Hvorfor?»
4. Tilføye:
Spørre om flere kommentarer og høre om det er noen som har noe å tilføye
5. Vente:
Bruke ventetid.
«Ta tiden du trenger, vi venter».
Lærer venter på respons og lar alle få tid til å tenke. Da blir det ikke bare de raskeste som får svare.

Disse tipsene er fra boka Classroom Discussions: Using Math Talk to Help Students Learn. Grades 1-6 av Chapin, O’Connor og Anderson (2003).
Om du ble nysgjerrig, kan du lese kapittel 2 i boka her.
I stedet for at elevene kun svarer «ja» når de hører navnet sitt, så la dem svare med noe annet som gir læring både for eleven og medelevene, samt innsikt for læreren. Under kommer noen tips til hva elevene kan svare i stedet:
Dette er bare noen få tips, mulighetene er mange =)
