Gangelek

Gunnild Støre har hatt denne gangeleken med sine elever.

Antall deltakere per lag: 5 (+ ev. 1 kontrollør)
Antall lag: minst 2

Forberedelser:

  1. Skriv tallene fra disse 5 tallparene på ark, ett tall på hvert ark.
    1 og 3
    0 og 8
    2 og 6
    7 og 4
    5 og 9
  2. Fest hvert tallpar på deltakerne, ett tall foran og ett bak på ryggen.
    (Settes fast med binders eller sikkerhetsnål. Arkene kan også lamineres og festes sammen i par med tråder). Deltakerne må vite hvilket tall de har foran og hvilket de har bak. Disse tallene utgjør siffrene i et svar i den lille multiplikasjonstabellen.

Spillet:
Deltakere på gruppen står ved siden av hverandre på en rekke.
Lærer trekker/velger et gangestykke som gruppene skal svare på raskest mulig. (Det eneste stykket du ikke kan ta er 8 x 10 siden sifrene 8 og 0 er festet på samme deltaker.)

Eks. Lærer velger/trekker 5 x 3.
De to deltakere som har «sifrene» 1 og 5 på seg,  tar ett skritt frem og stiller seg opp i riktig rekkefølge slik at riktig svar vises. De må stille seg opp slik at tier og ener vises tiktig i forhold til hverandre (eks. 15 og ikke 51).
Poeng til det laget som raskest viser rett svar.

Deltakerne går tilbake på rekka, og lærer velger/trekker nytt multiplikasjonsstykke.

Variasjoner av spillet:
Lage oppgaver med addisjon/subtraksjon/divisjon.

Tips:
Lag to bunker med lapper med tallene 1 – 10 som ikke er i rekkefølge. Trekk ett tall fra hver bunke når du skal lage multiplikasjonsstykker (Unntatt 8 x 10).

Takk for at du ville dele =)

Foredrag for neste års førstetrinnsforeldre

I morgen skal jeg ha et kort foredrag for neste års førstetrinnsforeldre. Temaet er matematikk og hvordan foreldrene kan bidra for sitt barn.

tellesang

Under kommer gangen i foredraget:

  1. Presentasjon av meg selv.
  2. Oppvarming av mattehjernen med en liten filmsnutt .
  3. Snakke litt om hvorfor matematikk er viktig og hvorfor foreldrene/foresatte er viktige.
  4. Litt om hva foreldrene/foresatte kan gjøre på hjemmebane i forhold til telling og begreper.
  5. Eksempler på hvordan de kan bruke ulike hverdagssituasjoner; bl.a butikken, matlaging, reise og fritidsaktiviteter for å vise at matematikk og regning er en naturlig del av livet vårt. Også snakke om hvordan dette er med og gir elevene masse praktisk erfaring i faget.
  6. Spill og viktigheten av dette
  7. Snakke om hvordan vi jobber med matematikk og regning på skolen i 1.trinn.
  8. Oppsummering.

Jeg trives ikke veldig godt med å holde foredrag, så må si jeg gruer meg litt (har bare godt av treningen….) Forberedelsene er gjort, og jeg er forhåpentligvis klar.

Våren – undervisningsopplegg

For å lære om våren er det viktig å være ute i naturen og oppleve og erfare de ulike vårtegnene med kroppen og sansene.

På nettet ligger det ulike tips og undervisningsopplegg med temaet vår som kan være til god hjelp i planleggingen:

  • Aktiviteter\undervisningsoppleggUteskoleveven har masse tips til hva dere kan gjøre med elevene om våren. Klikk deg inn på forskerspiren og velg trinn, så finner du ulike tips; alt fra studier av meitemark til forsøk med fotosyntesen.
  • Uteleker: uteskoleveven har også ulike tips til leker som kan lekes på våren.
  • Fugler: Natursekken har lagd et undervisningsopplegg som handler om å studere fugler.
  • Aktiviteter: naturfag.no har en side proppfull av ideer til forsøk, undervisningsopplegg og fakta om våren.

vårtegn

På fredag var vi på tur med 1.trinn og vi «gikk på jakt» etter vårtegn. Målet var at alle skulle finne minst fire ulike tegn på våren. Elevene var superivrige og kom stadig løpende: «Jeg har funnet et vårtegn til». De fleste fant, følte eller hørte flere enn fire og det var veldig spennende når vi kom tilbake til skolen og skulle oppsummere på tavla. Elevene kom med vårtegn som hestehov, knopper på trærne, regn- og haglvær, fuglesang, dyreekskrementer, halvspiste kongler, mose og lyng, fugler og maur.

#naturfag #vår #våren

Stort og lite format

Undervisning og trening i ferdigheter i matematikk (og andre fag) kan forgå både utendørs og innendørs. Ute er det muligheter for store bevegelser og kroppslig utfoldelse hos elevene, samtidig er det mer aksept for lyd i form av roping og artikulering med høy stemme. Uteaktiviteter omtales ofte som aktiviteter i stort format (Jordet, 2010). Innendørs er bevegelsesfriheten ofte mer innskrenket og elevene sitter ofte ved en pult eller i grupper og jobber. Disse aktivitetene sier vi utøves i lite format og hjelpemidler som ark, bøker, spill og konkretiseringsmateriell kan brukes (Jordet, 2010).

I stort format har elevene mulighet til å bruke hele kroppen og læringen knyttes til kroppens bevegelser.

I lite format arbeides det mer med den taktile sansen.

Elevene kan nyte godt av å jobbe i de ulike formatene, både fordi de har ulike læringspreferanser og for at motivasjon i  stort format kan tas med tilbake til klasserommet slik at elevene kan jobbe videre med de samme begrepene/aktivitetene der (Bjørnebye og Solbakken, 2007). Ved å jobbe med de samme begrepene i begge formatene kan relasjonen mellom de kroppslige og mentale prosessene forsterkes og læringen kan bli mer varig.

Undervisningen blir i tillegg mer variert om man arbeider i de ulike formatene og den kroppslige intelligensen blir stimulert både grovmotorisk og taktilt. Bjørnebye og Solbakken sier: «Kroppslig kunnskap har lang holdbarhetsdato og vil inngå som en del av elevenes matematiske kompetanse»(2007, s.30).

I matematikk kan mye av undervisningen utøves i både stort og lite format. Ved trening på tiervenner ved hjelp av en matrise, kan f.eks elevene først jobbe med matrisen i stort format ute hvor de hopper eller går tiervennene, før de deretter jobber med samme matrise innendørs på et ark hvor de nå skal bruke fingeren til å hoppe/peke på tiervennene. Slik blir den kroppslige intelligensen stimulert nåde grovmotorisk og taktilt, og relasjon kropp og hode blir forsterket.

kids

#stortogliteformat #uteskole #intelligenser #Jordet #Solbakken&Bjørnebye